Fra 16. januar 2019 til 22. januar 2019
Vi ble helt målløse da vi gikk av båten på Saracen Beach. En langstrakt strand med kritthvit sand og turkist vann, slik man ser på postkort. Øyas vakre og uberørte natur med verken veier eller biler var akkurat det vi trengte. Koh Rong Sanloem er fremdeles et uoppdaget paradis med fantastiske omgivelser, avslappet atmosfære og lite turisme, i motsetning til Sihanoukville. Til tross for at vi ikke klarer å la være å snakke om den, er det samtidig en liten del av oss som ønsker å holde tett og bevare hemmeligheten om denne eventyrlige øya. Takket være øyas underutvikling uten internett, minibanker og turister er det enkelt å unnslippe virkeligheten og nyte late dager på stranden i fred og ro.
På båten fra Sihanoukville møtte vi en amerikansk dame som tipset oss om Jungle Republic, et billig hostell for bare 5$ per natt. Med åpne sinn gikk vi gjennom jungelen for å finne det bortgjemte hostellet. Det var absolutt særegent, der det lå isolert i jungelen uten internett, mobiltjeneste eller aircondition. Sovesalen var en stor container som besto av køyesenger, en vifte og oppsatt myggnetting. Da kvelden kom skjønte vi hvorfor de hadde tatt seg råd til myggnetting – vi delte tross alt rom med både mygg, edderkopper og øgler.









En av dagene gikk vi for å sjekke ut Lazy Beach, som visstnok skulle være en av de fineste strendene i verden. Turen gikk rett over øya og tok ikke mer enn 30 minutter. Enten er vi altfor kresne eller så misforsto vi, men vi ble i hvert fall ikke superbegeistret over stranden vi så på andre siden. Det hadde regnet en del på morgenen, så det er mye mulig at det kan ha noe å si for hvordan stranden så ut. Vannet var grumsete i tillegg til at sanden var grovere, så vi foretrakk Saracen Beach.
Med uvant mat og nye bakterier er det dessverre vanskelig å unngå matforgiftning på reise. Dette opplevde vi for første gang her, som førte til at store deler av oppholdet ble tilbragt på toalettet. Hadde vi ikke vært så dårlige ville vi tatt oss tid til å besøke øyas kjente fyrtårn, men vi hadde ikke sjans til å gå den timeslange turen det tar å komme seg dit.
Sett bort i fra matforgiftningen så storkoste vi oss og oppholdet her er noe vi aldri kommer til å glemme. Hvis man vil besøke Koh Rong Sanloem burde man gjøre det så fort som mulig, før øya lider samme skjebne som Sihanoukville.