Fra 05. mars 2019 til 08. mars 2019
Etter to dager i Sapa var vi klare for å rette snuta mot nordkysten av Vietnam. Turen til Halong Bay tok i underkant av 9 timer. Tiden gikk ekstra sakte da gårsdagens lokalmat dessverre satte systemet i høygir. Selvfølgelig uten toalett tilgjengelig i bussen. Da vi endelig kom frem til Alex Hotel ble dermed eventyret satt på vent, fordi jeg ikke klarte å komme meg opp av senga. Takket være mirakelkuren Kull Abigo var jeg oppe på beina to dager senere, klar for å sjekke ut det eventyrlige landskapet i Halong Bay.
Vi besøkte Nord-Vietnam i lavsesongen, noe som betyr færre turister og billigere hosteller, men også dårligere vær. Med småregn i lufta, grå himmel og endeløs sikt over ruvende berg av kalkstein så det ut som om vi befant oss i en piratfilm. Vi brukte en halv dag på å padle oss gjennom små grotter og bortgjemte laguner.
Jeg ble ganske overrasket av hvor mange turister det var siden det var lavsesong og færre besøkende enn det normalt er. Da kan jeg se for meg hvor mye mennesker det er her i høysesongen. Båtene rundt oss var fulle av energiske kinesere som danset imens de hadde full karaoke med mikrofon og kor.
Rett ved siden av hotellet vårt var det en stor fornøyelsespark som vi brukte resten av dagen på. Vi betalte ikke mer enn 18kr for inngangsbillett!? Det virket som det var noe slags skoleopplegg siden parken var full av barn midt på dagen. Alle stirret og vinket som om de aldri hadde sett turister før. Selv om det var en god del barn der, virket parken ganske forlatt og nesten litt spøkelsesaktig. Til slutt virket det som om vi var de eneste som var igjen. Det er i hvert fall første gang jeg opplevde at det ikke var noe kø på noen av attraksjonene i en fornøyelsespark. Så vi hadde det jo som plommen i egget.
Litt for sent fant vi ut at naboen, Cat Ba, er blitt hakket mer populær enn Halong Bay. Byen i Halong var egentlig ganske trist og livløs, spesielt ettersom været var så grått. Men hotellet var topp og siden vi fant en lokal sjappe som serverte supergod stekt ris kunne vi jo ikke klage.
