Fra 10. Mars 2019 til 12. Mars 2019
Fra Tam Coc tok vi et overraskende behagelig nattog før vi ankom Hue 11 timer senere. Jeg sov som så godt det lar seg gjøre i en smal overkøye på vei over Vietnams svingete togskinner. For Jon Aleksander med sine 195 cm. er det derimot vanskelig å sove godt uansett hvor i Asia han befinner seg. Sengene er som regel egnet for små asiatere og lite tilrettelagt over gjennomsnittlige høye nordmenn. Veggen av varm luft traff oss som en hetebølge idet vi gikk av toget. Endelig kunne vi bytte ut de slitne langbuksene og den klumpete hettegenseren med noen luftige sommerklær igjen.
Etter grundig research hadde jeg fått med meg at det finnes en forlatt vannpark like i nærheten av byen som vi naturligvis ble gira på å besøke. Etter min mening var dette uten tvil høydepunktet i Hue. Vegger nedtagget i alle slags farger, gjengrodde sklier og gamle basseng fulle av grønne alger ga vannparken et særpreg uten like.
I Hue ligger blant annet Imperial Enclosure, som er en av Sørøst-Asias aller største historiske attraksjoner. Bak murene finner man både kongelige palass, religiøse templer og ruiner fra Vietnamkrigen. Å ta turen hit var derfor en selvfølge for oss og vi brukte et par timer på å utforske citadellet. Selv om Imperial Enclosure var langt i fra like spennende som Ankgor i Kambodsja var det absolutt verdt å få med seg. Hadde det ikke vært for at vi var så reduserte etter natten på toget kunne vi muligens klart å holde på litt lenger.
Vi bodde forresten på Amona Hotel, hvor vi sov på en av de bedre sovesalene vi har vært borti. Sengene var i form av små kapsler innover i veggen med en betryggende rullergardin i enden som ga en følelse av privatliv, noe vi ellers har savnet litt når vi har bodd på sovesal. Hotellet hadde også egen restaurant og tilbød rimelig laundry service som vi benyttet oss flittig av.
Siden hotellets restaurant var av det Italienske slaget bestemte vi oss for å prøve en etterlengtet pizza. Forventningene våre ble dessverre lagt i grus da vi tok den første biten og kjente at bunnen var helt rå og våt med hvit sopp og feit skinke som ikke var stekt. Selv om det var ubehagelig å la maten ligge, var vi pent nødt til å gjøre det fordi vi faktisk ikke klarte å få ned mer. Verken Anna, Jon Aleksander eller jeg er av typen som liker å klage, så vi hadde tenkt til å liste oss diskret opp til rommet. Men da sjefen så maten på tallerkenen kom hun bekymret bort til oss å og lovet oss en ordentlig pizza dagen etter. Gratis. Den viste seg å være helt nydelig. Top notch service!!
