Fra 21. mars 2019 til 29. mars 2019
Vi hadde egentlig ikke tenkt til å være i Mui Ne lenger enn fire dager. Men ettersom Jon Aleksander måtte forlenge visumet sitt ble vi nødt til å bli i ni dager istedenfor. Vi hadde dermed ikke noe annet valg enn å late oss på stranden, bade og slikke sol i fem dager ekstra. Det finnes med andre ord verre steder å være strandet. Høye bølger, vakre solnedganger, endeløse sanddyner, lange turer langs stranden og verdens beste meksikanske restaurant rett nedi gata oppsummerer oppholdet vårt i denne avslappende byen.
Det er ikke uten grunn at Mui Ne bli kalt “the Sahara of Vietnam”. Turister fra hele kontinentet strømmer til for å se de røde og hvite sanddynene som er Vietnams største. De røde ligger like i nærheten av sentrum og er naturligvis mest folksom. Pga. beliggenheten er det nærmest umulig å nyte solnedgangen i fred, men det er uten tvil verdt turen selvom. Det er vanskelig å unngå de innpåslitne selgerne som iherdig forsøker å leie ut akebrett på veien opp. Etter å ha avslått ørten tilbud om akebrett nådde vi omsider toppen og så en av de vakreste solnedgangene vi har sett. Hvis tiden strekker til burde man absolutt ta den 24 km lange turen til de hvite sanddynene som faktisk er enda større og ikke minst mindre folksomme.
For ikke å glemme den berømte “fairy stream”, som er en ankelhøy elv som renner gjennom flotte fjellformasjoner farget i hvitt, rødt og rosa. Vassende gjennom det varme vannet kan man ikke annet enn å beundre det vakre landskapet som også har fått navnet “the Grand Canyon of Vietnam”.
I løpet av dagen stoppet vi innom en kjent fiskelandsby 7 km utenfor byen. Sjømat er stort i Mui Ne og restaurantene kryr av alle mulige slags merkelig fisk. Selv om verken Anna, Jon Aleksander eller jeg er superbegeistret for sjømat nøt vi likevel utsikten av horisonten full av flere hundre fiskebåter (med klypa på nesa). Hvis man har ekstra tid skal det være interessant å utforske det lokale livet i landsbyen på nært hold også, men ettersom dette kun var et stopp på en guidet tur hadde vi begrenset med tid her. Vi ble faktisk advart mot å kjøpe noe som helst i landsbyen uten å vite hvorfor, så vi var pent nødt til å holde fingrene fra fatet.
Verdens beste meksikanske restaurant, El Latino, lå uheldigvis bare fem minutter unna hostellet og sørget for at vi selvfølgelig sprengte budsjettet vårt i løpet av et par dager. Men quesedillas, enchilladas, burritos, nachos og tacos toppet med smeltet ost, fresh guacamole og rømme ble for mye for viljestyrken. Siden Mui Ne bugner av flotte 5-stjerners resorter var det også vanskelig å unngå den fancy og beryktede Sandals Restaurant hvor vi endelig fikk smake de grove rundstykkene vi hadde lengtet etter.
