Fra 18. april 2019 til 24. april 2019
Turen fra Koh Lanta til Koh Phangan startet med et pang da Jon Aleksander plutselig fant ut at han hadde glemt passet sitt på hotellet. Heldigvis merket vi det i tide til at en av de ansatte rakk å kjøre etter oss å overlevere det før vi forlot øya. Vel gjenforent med passet fortsatte vi veien mot Koh Phangan. Det er ikke rart at de fleste forbinder Koh Phangan med det månedlige full moon partyet som har gjort øya verdensberømt, men Thailands femte største øy har mer å by på enn som så. I skyggen av fyllekula på Haad Rin finner man noen av landets mest spektakulære strender. Å unngå øya grunnet dens ufortjente rykte kan dermed være et feiltrinn.
Det beste alternativet for å komme seg rundt på Koh Phangan er å leie en scooter. Øya har tross alt over 30 forskjellige strender og med en scooter har man sjans til å se et utvalg av de fineste. Dessuten er omgivelsene helt fantastiske, så bare det å kjøre mellom strendene er en utrolig opplevelse i seg selv. Palmene strekker seg høyt til værs langs veien og gir den ekte følelsen av å cruise rundt på en tropisk øy i Stillehavet.
Av Malibu Beach, Salad beach, Mae Haad Beach og Haad Rin Beach som vi tok oss tid til å besøke, var det Malibu og Mae Haad som var favoritten for min del.
Mae Haad Beach ligger på nordsiden og er en øyas mest ettertraktede strender. Når det er lavvann avdekkes en tynn sandstripe som kobler stranden til Koh Ma Island, noe som er en av grunnene til hvorfor stranden er såpass populær. For å komme dit kjørte vi tvers over øya fra Thong Sala, der vi bodde. Lite trafikk og helt fantastiske omgivelser gjorde veien til Mae Haad en fryd å kjøre.
Malibu Beach er akkurat slik man ser for seg at en perfekt strand i Thailand ser ut. Det glitrende blå havet, de tropiske palmene, den myke sanden og de sjarmerende hengekøyene skaper et glansbilde man bare ikke klarer å holde øynene unna.
I likhet med mesteparten av turistene på Koh Phangan ønsket også vi å danse til soloppgang under landets største fest, the full moon party. I den anledning gikk vi til innkjøp av noen forferdelig stygge singletter, litt neonmaling og diverse rekvisitter som forhåpentligvis aldri får se dagens lys igjen.
Det kan lønne seg å booke hotell noen dager i forveien for å sikre seg overnatting. Man er langt i fra alene om å dra til øya i forbindelse med full måne og hvis man er for sent ute risikerer man å måtte sove i grøfta. Selv om det helt sikkert er der mange ender opp utover kvelden uansett. Inngangsprisen ligger på omtrent 30 kr, så dette var noe selv vi kunne ta oss råd til. Stranden var så fullstappet at man ikke engang kunne se sanden innimellom de tusenvis av menneskene som samlet seg på Hat Rin beach den kvelden.
Tips er å bruke dekkende sko for å unngå ufrivillige sprøytespisser (selv om vi overlevde natten i flippers) og bruke taska for alt den er verdt hvis man ikke vil komme tomhendt hjem. Eventuelt investere i en moteriktig sekk man har på seg til enhver tid, slik Jon Aleksander gjorde og var så fornøyd med. Faktisk så
Det beste med Cubic Hotel, som vi bodde på under oppholdet, var at det bare lå noen få minutter unna øyas største paradis. Med paradis mener jeg altså det mest imponerende matmarkedet man kan tenke seg. Bare tanken av det får meg til å sikle. Vårrullene var så uimotståelige at vi til slutt mistet tellingen over hvor mange vi hadde hevet innpå. Selv om det i skrivende stund begynner å nærme seg to måneder siden vi var på Koh Phangan er fremdeles Jengor Fresh Market det beste food courtet vi har opplevd.
