Fra 24. juni 2019 til 26. juni 2019
Man kan ikke si man har vært på Bali uten å besøke øyas kulturelle hjerte, Ubud. Stikkordene som går igjen er sjelefred, meditasjon, indre harmoni, yoga og kultur. Etter at Julia Roberts syklet gjennom rismarkene i bestselgeren Eat, Pray, Love skjøt populariteten i været og det ser ikke ut som at den vil avta med det første. Ubud oversettes fra gammelt balinesisk språk til “medisin” – og det er ingenting som kunne beskrevet det bedre. En tur til Ubud er som balsam for sjela.
Det er populært å bli med på heldagsturer fra Kuta og Seminyak, men på denne måten er man fanget midt i de mest kaotiske turistgruppene. Derfor valgte vi å booke et rom på Sunset Hill til tross for at vi bare hadde to dager å disponere. Er det noe vi har lært på denne turen så er det å bruke tiden effektivt. På Sunset Hill betalte vi for det dyreste rommet hittil og sprengte budsjettet med 212kr per person. Til gjengjeld fikk vi et infinity pool med utsikt utover den frodige jungelen og verdens største seng. Sengen var 3 meter bred og Jon Aleksander kunne endelig sove med føttene innenfor kanten!
Sacred Monkey Forest er en stor jungel midt i byen som huser tre hellige templer og omtrent 600 aper. Her gjelder det å la verdisakene ligge igjen hjemme for disse apene er langt i fra sjenerte. Om det så er snakk om en spennende veske, et smykke eller et par solbriller nøler de ikke med å gjøre alt i sin makt for å få tak i det. Å ta med noe som helst form for mat er en dårlig idé. I hvert fall hvis man vil ha den for seg selv. De høye trærne skyggelegger området og sørger for et behagelig avbrekk fra varmen midt på dagen.
De frodige risterassene rundt byen er noe man ikke vil gå glipp av. Det er med god grunn at dette er en av Ubuds mest instavennlige attraksjoner. Rismarkene er like grønne og fine som på bildene. Om ikke finere. Nesten hvert område har nå fått installert en av disse huskene, som er laget for å please turistenes eksponeringsbehov. Jeg har ikke engang telling på hvor mange husker vi kjørte forbi. Det er til og med laget egne parker med forskjellige bildeattraksjoner. Under en kaffesmaking kom vi inn på en av disse parkene ved et uhell. På slutten av touren ble vi geleidet til en svær park med horder av turister som ventet på tur. Køene var lange. Men vi klarte ikke dy oss vi heller, og det endte med at Jon knipset et ydmykt bilde av meg på en av huskene. Utsikten fra husken var dessuten fantastisk fin, selv om 80% av menneskene sannsynligvis var for opptatte med å posere til å legge merke til den.
Etter å ha fartet rundt mellom Ubuds friske risåkre avsluttet vi dagen på harmoniske Calma Spa som tappet i et avslappende blomsterbad fylt med aromaoljer. Og ja – det var like deilig som det høres ut som.
Ubud er elsket av turister verden over, men takket være byens harmoniske sjarm er det langt i fra like kaotisk som man skulle trodd. Kuta og Seminyak virker som en helt annen verden. Konklusjonen er at to dager er altfor liten tid. Det er fremdeles så mye vi ikke rakk å oppleve. Neste gang setter vi av en uke. Minst.
